Det Norske Akademis Ordbok

residerer

10 treff

  • datterbarn

    substantiv datters barn jf. datterdatter, dattersønn ...
  • residere

    verb ha residens (bolig, oppholdssted for statsoverhode, kongelig eller annen høytstående person), ha sitt tilholdsstedha ansvar for, kontroll på jf. residens ...
  • bispesete

    substantiv stol eller sete for biskop i en kirke, sted hvor biskop residerer ...
  • pavesete

    substantiv sted, by hvor paven residerer, jf. bispesete, kongesete, pavens embete ...
  • erkebispesete

    substantiv sted hvor erkebiskop residerer jf. bispesete, sete ...
  • keisersete

    substantiv sted, by hvor en keiser residerer jf. pavesete og kongesete ...
  • keiserstad

    substantiv by hvor en keiser residerer ...
  • kongesete

    substantiv kongestol, sted, by hvor kongen residererkongelig slott, domene, sted, omgivelser hvor man føler seg som herre ...
  • paveby

    substantiv by hvor paven holder til og utfører sitt embete, by hvor paven residerer i lengre eller kortere periode ...
  • øvrighet

    substantiv (fellesbetegnelse for instanser, institusjoner i et samfunns, lands) styringsverk, administrasjon, personer som representerer samfunnsmakten eller myndighetene ...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt