Det Norske Akademis Ordbok

resitator

resitator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; resitatoren, resitatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resitatoren
ubestemt form flertall
resitatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resita:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin recitator, avledet av recitare; se resitere og suffikset -ator; jf. tysk Rezitator og engelsk recitator
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som resiterer
; oppleser
; deklamator