retikulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retikulasjonen, retikulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retikulasjonen
ubestemt form flertall
retikulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retikulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
avledet av latin reticulatus 'nettformet', av reticulum 'lite nett'; dannet etter mønster
av latinske verbalsubstantiver; jf. engelsk reticulation
BETYDNING OG BRUK
foto
uønsket finmønstret struktur i en fotografisk emulsjon,
som skyldes store forskjeller i temperatur eller pH mellom to påfølgende bad