ripmåt
substantiv
BØYNINGet; ripmåtet, ripmåt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ripmåtet
ubestemt form flertall
ripmåt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´pmåt]
ETYMOLOGI
første ledd ripe; annet
ledd av norrønt mát 'verdsetting, taksering, skjønn', avledet av meta 'måle'
BETYDNING OG BRUK
håndverk