ritabelle
substantiv
BØYNINGen; ritabellen, ritabeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ritabellen
ubestemt form flertall
ritabeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´tabelə]
ETYMOLOGI
fra nordsamisk rihtabealli, til rihttet 'partere'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
enhver halvdel av et reinslakt delt langs ryggen