rivalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rivaliteten, rivaliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rivaliteten
ubestemt form flertall
rivaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rivalite:´t]
ETYMOLOGI
fra latin rivalitas (genitiv rivalitatis) 'sjalusi;
rivalisering'; jf. fransk rivalité, tysk Rivalität; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK