rombe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; romben, romber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romben
ubestemt form flertall
romber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro`mbə], [rå`mbə]
ETYMOLOGI
via latin rhombus, fra gresk rhombos, grunnbetydning 'sirkling, snurring'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
parallellogram (firkant
med parallelle motstående sider) hvor sidene er like lange
EKSEMPEL
-
et kvadrat er en rettvinklet rombe
SITAT
-
vis at diagonalene i en rombe står vinkelrett på hverandre(Ørnulf Borgan et al. Matematikk R1 (2021) 287)