Det Norske Akademis Ordbok

husmannsplass

husmannsplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
en husmanns hus med tilliggende jord som han bruker
SITATER
  • den unge, staute karen fra en husmannsplass inne i villmarken
     (Richard Herrmann Victoria 389 1987)
  • selvstendige småbruk som ikke var eller hadde vært husmannsplasser, ble kalt «eit romm»
     (Brit Berggreen Da kulturen kom til Norge 107 1989)
  • en av de forlatte husmannsplassene bare de som går langt veit om
     (Tove Nilsen G for Georg 195 1997)
  • et av de steinete råkene som snodde seg langs elveleiet til Breia, et lende hvor husmannsplasser og små tømmerhus var vaglet på oppsiden av skrinne jorder som gikk rett nedi elva
     (Lars Mytting Hekneveven 28 2020)
     | jf. råk
  • mange steder var pliktarbeid en del av leien for en husmannsplass
     (Frøya Elisabeth Astrup et al. Samfunnsfag 6 38 2025)