Det Norske Akademis Ordbok

rufs

rufs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rufsen, rufser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rufsen
ubestemt form flertall
rufser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rufs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rufse
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 stor fart
; bråhast
 | jf. ruff
EKSEMPEL
  • gjøre et arbeid fra seg i en rufs
2 
(sterkt, skarpt) drag eller gufs
SITATER
  • i nøytrum
     
    det vanlige rufs av vær som pleier å møte en når havet plutselig ligger der
     (Johan Borgen Noveller om kjærlighet 11 1952)
  • en periode med vind og rufs var over dem
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
3 
det å stryke, fare over på en litt kraftig måte
SITATER