Det Norske Akademis Ordbok

runene

15 treff

  • alfabetmagi

    substantiv magi drevet med bokstavene i alfabetet eller med runene i futharken ...
  • styreblad

    substantiv blad på styreåre ...
  • futhark

    substantiv runealfabet ...
  • ingeniøs

    adjektiv oppfinnsom ...
  • trylletegn

    substantiv magisk tegn ...
  • markomanner

    substantiv (navn på) stor germansk folkestamme i Sør-Tyskland, særlig i det nåværende Bayern ...
  • hvalbarde

    substantiv barde ...
  • stammesamfunn

    substantiv samfunn hvor befolkningen er organisert i en eller flere stammer ...
  • forvitring

    substantiv det å forvitre, det å forsvinne over tid ...
  • kileskrift

    substantiv skriftsystem med kileformede eller vinkelfomede tegn (brukt i områdene rundt Eufrat og Tigris i tiden ca. 3200–ca. 80 e.Kr.), ...
  • ætt

    substantiv åttendedel av horisonten som solen passerer i løpet av tre timer, himmelhjørne, vindretning gruppe av åtte runer (tredjeparten av den eldre rekke) ...
  • riste

    verb hugge, risse inn (i stein eller tre) ...
  • rune

    substantiv bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år, (innskrift med) runer brukt til magi og trolld...
  • plan

    substantiv (tenkt eller virkelig) plan flate, flate som er uten krumning, slik at en rett linje som trekkes mellom to vilkårlige punkter i flaten, i hele sin lengde blir liggende i denne, ...
  • vekk

    adverb bort (fra), bort fra tidligere retning, bort fra synsfeltet, bort, bort, over i bevisstløs tilstand, søvn, døs e.l., bort fra bevisstheten i vei, stadig, borted...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt