Det Norske Akademis Ordbok

ryggens

9 treff

  • ryggkul

    substantiv ytterste del av ryggens krumning utover ...
  • ryggtavle

    substantiv ryggens flate jf. tavle ...
  • brystavsnitt

    substantiv del av kroppen til ledd-dyr som danner brystet (som hos insekter består av tre brystledd), del av ryggraden som omfatter brystvirvlene jf. brystparti ...
  • kontusjon

    substantiv skade etter slag eller støt, oftest knusningsskade (av knokler, muskler o.a.) ...
  • krumning

    substantiv det å krumme(s), bøye(s), krum linje, mål på hvor mye en kurve krummer seg ...
  • rundhet

    substantiv det å være rund, det å være rund, det å være rund ...
  • ryggstykke

    substantiv stykke av rygg på slakt, ryggens flate, del av klesplagg som dekker ryggen ...
  • biomekanikk

    substantiv (læren om) de mekaniske prinsippene (i statikk og dynamikk) som virker på kroppens bevegelsesapparat (muskler og skjelett), f.eks. i forbindelse med opptrening etter skade...
  • pukkel

    substantiv forhøyning, utvekst på ryggen hos bestemte dyr, sykelig misdannelse av ryggens virvelsøyle (på menneske eller dyr) som gjør at den skyter seg ut i bu...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt