Det Norske Akademis Ordbok

ryggsekken

32 treff

  • stapphard

    adjektiv hardstappet ...
  • sommertelt

    substantiv telt til bruk om sommeren ...
  • ryggsekk

    substantiv sekk til å bære på ryggen, i rem over skuldrene, jf. rypesekk, livserfaring jf. bagasje, ballast ...
  • eldegrå

    adjektiv grå av elde ...
  • sommervikar

    substantiv person som vikarierer for noen som har sommerferie ...
  • lysfattig

    adjektiv som er fattig på, har lite dagslys (sollys) ...
  • tråldør

    substantiv lem, skovl på trål, brukt til å holde noten utspilt (når den dras gjennom vannet) ...
  • adskilt

    adjektiv separat ...
  • kartblad

    substantiv blad eller side med kart ...
  • skumskavl

    substantiv skavl med skum på toppen ...
  • bagge

    substantiv bagasjebrett på (motor)sykkel ...
  • røyskattskinn

    substantiv skinn av røyskatt jf. hermelin ...
  • traktorvei

    substantiv smal, primitiv (skogs)vei (uten vanlig biltrafikk) jf. kjerrevei ...
  • pinakkel

    substantiv spiss fjelltopp, fial ...
  • håndvåpen

    substantiv våpen som bæres i hånden (eller av én person) og betjenes med hånden, håndskytevåpen ...
  • knappetelt

    substantiv telt hvor vegger (og tak) består av flere duker som knappes sammen ...
  • kveik

    substantiv (ny) kraft, forfriskning (gjerne i form av dram, mat, tobakk e.l.), fyr en type ølgjær ...
  • nonchalant

    adjektiv ubekymret, likeglad, skjødesløs (overfor regler, skikk og bruk) ...
  • islegge

    verb dekke med et lag av is, dekket av is, dekke (overflate) med is ved å oversprøyte med vann ved frost legge (nyhugget tømmer) på isen av elv eller innsjø...
  • stø

    verb støtte opp, holde oppreist (med stolpe(r), stokk(er) e.l.), være, tjene til støtte, underlag e.l. støtte, hjelpe (under gang, passasje e.l.), støtte,...
  • ammunisjon

    substantiv fellesbetegnelse for eksplosiver og prosjektiler til (skyte)våpen, argumenter, beskyldninger e.l. som brukes til å angripe noen med ...
  • pygmé

    substantiv medlem av et småvokst folk som bodde ved Nilens kilder, ved verdenshavets kyst eller i India, medlem av en av flere folkegrupper i deler av Afrika og Asia med svært liten...
  • sjangle

    verb gå ustøtt, skjenende fra side til side (av beruselse, utmattelse), bevege seg hit og dit ...
  • sone

    substantiv avgrenset område hvor spesielle forhold råder, eller hvor spesielle bestemmelser gjelder, jf. blindsone, fiskerisone, krigssone, randsone, belte av jordoverflaten avgrens...
  • loft

    substantiv tak i et rom, jf. loftsmaleri, loftspaneling, etasje under taket i et hus, rom under taket i et hus hus med rom under taket, annen (og øverste) etasje i slikt hus som innehold...
  • stue

    verb pakke, stable (last, skipslast) fast, tett, kompakt sammen (i lasterom), fylle, laste (skip, skipsrom) (tett og fast), pakke tett og fast sammen være lastet, kunne lastes (tett ...
  • signe

    verb gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud, innvie jf. primsigne, lyse velsignelse over, gjøre lykkelig, hellig gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi...
  • gnage

    verb bite eller (med tennene) skrape småbiter av (noe hardt eller seigt), beite slite, tære (på), stadig gnisse (mot noe, og derved sette merke, skape sår), (stadig...
  • rugge

    verb flytte (på), bringe (person) til å vakle (i vilje, beslutning) bevege frem og tilbake uten endring av posisjon, gyngegå med tung, vuggende gange ...
  • lette

    verb gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.), stjele, rane (især sprit fra smuglere) gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere, gjør...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt