Det Norske Akademis Ordbok

rykkes

10 treff

  • fjellvandrer

    substantiv person som (ofte) går i fjellet jf. vandrer ...
  • rotsted

    substantiv sted hvor plante har røttene sine, sted hvor man har hjemmet sitt jf. rot ...
  • man

    substantiv nakkehår på hest jf. hengeman, ståman ...
  • uutslitelig

    adjektiv som ikke slites ut, som ikke kan slites, rykkes ut eller fjernes, utrettelig ...
  • inserat

    substantiv innsendt kortere artikkel eller notis i avis (til forskjell fra det som er skrevet av avisens egne medarbeidere) ...
  • pilk

    substantiv fiskeredskap med snøre og én eller flere kroker innstøpt i et bly- eller tinnsøkke som rykkes inn i fisken eller slukes av fisken ...
  • nippe

    verb nappe, bendsle løst og svakt sammen med et par tørn av tynt garn slik at det som er bundet fast, lett kan rykkes løs, jf. garne, drikke i svært små ...
  • røske

    verb rive, ruskende, rive, rykke opp (hamp, lin når den er moden) ...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt