Det Norske Akademis Ordbok

sæi

33 treff

  • seigne

    verb bli seig ...
  • sig

    pronomen (personlig) tidligere skrivemåte for seg ...
  • seilanvisning

    substantiv (trykt, offentlig) veiledning for navigeringen i et bestemt farvann ...
  • seiser

    substantiv på en seiser ...
  • sekstende

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer seksten i en rekkefølge ...
  • ceyloner

    substantiv srilanker ...
  • seirer

    substantiv seierherre ...
  • seier

    substantiv fly/løpe seier ...
  • seilbete

    substantiv rorbenk, bete i masterommet (med innskjæring for masten) ...
  • seilete

    adjektiv innbøyd ...
  • seisa

    adjektiv (lett) beruset ...
  • seiger

    adjektiv steil til loddrett, mellom 75o og 90o fallende fra den horisontale linje ...
  • seieris

    substantiv fly/løpe seieris ...
  • ceylonsk

    adjektiv srilankisk ...
  • seigre

    verb smelte ut lettsmeltelig metall av et mer tungtsmeltelig ved temperaturer mellom smeltepunktene for de to jf. seigerovn ...
  • seipe

    verb kutte striper i slitebanen på dekk (for å gi bedre veigrep) ...
  • seise

    verb velte, falle overende ...
  • seising

    substantiv det å seise(s), (kraftig) tau, line brukt til å surre noe fast med jf. beslagseising, revseising ...
  • seierverk

    substantiv større ur, f.eks. tårnur eller større stueur med slagverk ...
  • seise

    verb binde fast, stryke lim- eller lakkløsning e.l. på porøs flate (før maling) ...
  • seismisk

    adjektiv som gjelder for, hører til seismikk, som gjelder, beror på, forårsakes av jordskjelv ...
  • sei

    substantiv fisk i torskefamilien med sølvgrå buk og sider, mørk rygg og lys, nesten rett sidelinje, vitenskapelig navn Pollachius virens, sei tilberedt som mat ...
  • seide

    verb øve seid, (prøve å) bevirke, skape ved seid øve trolldom ...
  • save

    verb lagre ...
  • seksten

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 16 ...
  • seiler

    substantiv person som fører en seilbåt, sjømann jf. kappseiler, regattaseiler, seilfartøy (især under fart), seilfartøy, med karakteristikk av dets egensk...
  • seidel

    substantiv måleenhet for flytende varer, større ølkrus med hank (sjeldnere også med bevegelig lokk) ...
  • segne

    verb sige sammen, falle sammen, bukke under (under stor byrde eller påkjenning) gå til grunne ...
  • seire

    verb vinne (i konkurranse, krig, valg e.l.), få overtaket vinne, føres frem til seier ...
  • seier

    substantiv det å gå ut av en kamp eller konkurranse som den sterkeste eller beste, det at en idé, følelse, kraft e.l. får overtak i kampen med andre ideer, f&osla...
  • seig

    adjektiv som er av klebrig konsistens (og flyter eller drypper langsomt), som er myk og bøyelig og lar seg strekke, bøye, presse eller bearbeide på annen måte uten l...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • seile

    verb bevege seg (fremover), reise (til vanns) (med fartøy eller farkost som drives) ved hjelp av seil og vind, bevege seg (fremover) ved hjelp av seil og vind (eller annen drivkraft...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt