Det Norske Akademis Ordbok

særpreger

12 treff

  • særprege

    verb på karakteristisk vis prege ...
  • ridetøy

    substantiv (samlebetegnelse for) sal og seletøy brukt ved ridning ...
  • medieuttrykk

    substantiv uttrykk, fremtoning som særpreger forskjellige medier ...
  • lettlesbok

    substantiv bok som er skrevet slik at den skal være lett, enkel å lese ...
  • sørlandshumor

    substantiv humor som er typisk for sørlendinger ...
  • epokal

    adjektiv som gjelder, særpreger, har form av epoke, epokegjørende ...
  • empirestil

    substantiv stil som særpreger empire, en klassisistisk, antikkpåvirket stilart som omkring 1800 avløste louis-seize (Ludvig XVIs stil) og nådde et høydepunkt unde...
  • kjønnskarakter

    substantiv egenskap, karakter som særpreger eller identifiserer et kjønn ...
  • himmelstrøk

    substantiv strøk av himmelhvelvet, strøk av jordkloden med særlig tanke på de atmosfæriske og klimatiske forhold som særpreger det ...
  • idyllisk

    adjektiv som er typisk for eller som særpreger en idyll, som fremstiller idyll, som er preget av idyll, vakker jf. idyll ...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt