Det Norske Akademis Ordbok

sønn

sønn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sønnen, sønner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sønnen
ubestemt form flertall
sønner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[søn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form søn, av gammeldansk sun, son (om med omlydt vokal fra flertall) syn, søn, tilsvarer norrønt sonr, jf. nynorsk son
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gutt eller mann i forholdet til foreldre
1.1 
bibelspråk
 Kristus sett i forholdet til Faderen
1.2 
bibelspråk
 etterkommer
; ætling
1.3 
sjelden
 hanndyr i forholdet til far eller mor
2 
især bibelspråk, religion, i vennlig (faderlig, moderlig) tiltale til en (ung) mann
3 
poetisk
 mann, gutt som kommer fra eller er preget av et bestemt land, sted
3.1 
mann, gutt utgått fra eller preget av en bestemt tid, et bestemt miljø
1 
gutt eller mann i forholdet til foreldre
 | jf. stesønn, pleiesønn, fostersønn, svigersønn, sønnesønn
EKSEMPLER
  • få en sønn
  • sønner og døtre
  • ha voksne sønner
  • sønn og svigerdatter
  • han er sønn av en skipsreder
SITATER
  • [Jefta] hadde ingen sønn eller datter utenom henne
     (Dom 11,34)
  • en tåpelig sønn er en ulykke for sin far
     (Ordsp 19,13)
  • jeg bad til de hellige, at der måtte skænkes mig en søn
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 52 1872)
  • kan jeg glædes, om jeg vilde, jeg, som har sligt svin til søn?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 12)
  • [hun] får nevnt at Yngve, sønnen, studerer på Blindern
     (Bjørg Vik Elsi Lund 76 1994)
  • Erika hadde tenkt at dersom kvinnen og hun hadde sønner på samme alder, kunne de snakke om sønnene sine
     (Linn Ullmann Et velsignet barn 74 2005)
  • hvem orker å se meg som den jeg er og elske meg som en sønn
     (Ole Paus Pauspoeten 249 2020)
     | i visen «Det begynner å bli et liv»
UTTRYKK
være sin fars sønn
(i vesen, tilbøyeligheter) ligne sin far
herjans sønn
 (etter norrønt herjansson, fra middelnedertysk hergensone, grunnbetydning 'horesønn', men tydet av folk som 'fandens sønn' fordi herjann, eller Odin, med kristendommens innførelse ble gjort til fanden)
litterært, arkaiserende
 fandens fyr
1.1 
bibelspråk
 Kristus sett i forholdet til Faderen
EKSEMPEL
  • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
SITATER
  • [Gud] sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har
     (Rom 8,3)
  • i disse siste dager, har han [Gud] talt til oss gjennom Sønnen
     (Hebr 1,1)
UTTRYKK
menneskens sønn
foreldet
 | se menneskesønn
1.2 
bibelspråk
 etterkommer
; ætling
SITAT
  • jeg er sønn av vismenn, sønn av fortidens konger
     (Jes 19,11)
1.3 
sjelden
 hanndyr i forholdet til far eller mor
SITAT
2 
især bibelspråk, religion, i vennlig (faderlig, moderlig) tiltale til en (ung) mann
SITATER
  • vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt!
     (Matt 9,2)
  • vær trøstig, søn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 20 1873)
  • min søn, dit sind er allerede opdraget til kun at tænke paa et
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 275)
3 
poetisk
 mann, gutt som kommer fra eller er preget av et bestemt land, sted
EKSEMPEL
  • Fridtjof Nansen, en av Norges store sønner
SITATER
  • Sønner af Norges det ældgamle Rige
     (Den Norske Rigstidende 19.12.1820/4/1 Henrik Anker Bjerregaard)
     | førstelinjen i nasjonalsangen
  • Norges sønner
     (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
  • vi fjeldets sønner
     (Henrik Ibsen Digte 39 1875)
  • jeg kender vel skogen, jeg er dens søn
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 35 1904)
  • ørkenens krigerske sønner
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 25 1920)
UTTRYKK
villmarkens sønn
se villmark
3.1 
mann, gutt utgått fra eller preget av en bestemt tid, et bestemt miljø
SITATER
  • nutidens sønner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 40)
  • sorgens søn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 11)
  • digtets søn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 176)
     | dikteren
  • den norske student er folkets søn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 16)
  • støvets sønner
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 151)
     | de dødelige mennesker
  • gloirens søn
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
     | franskmannen
    ; jf. gloire