ismaelitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ismaelitten, ismaelitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ismaelitten
ubestemt form flertall
ismaelitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isma-eli´t:]
ETYMOLOGI
avledet av mannsnavnet Ismael med
suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
litterært
etterkommer av Ismael (sønn av Abraham og den egyptiske
trellkvinnen Hagar, ifølge 1 Mos 16 og 21)
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 420