Det Norske Akademis Ordbok

sagaene

27 treff

  • sagasus

    substantiv sus (som) fra fordums høytidsstemning e.l. i sagaene, sagalitteraturen ...
  • blodsfrende

    substantiv blodsbeslektet person jf. blodsforvandt, frende ...
  • sagastil

    substantiv stil som er særegen for sagaene jf. sagaspråk ...
  • boknåm

    substantiv boklig dannelse ...
  • tusenårsskifte

    substantiv årtusenskifte ...
  • vinterblot

    substantiv blot i vinterhalvåret jf. midtvintersblot, juleblot ...
  • sagaskikkelse

    substantiv (fremtredende) person som er skildret i en saga, person som minner om, har fellestrekk med mennesker som er skildret i sagaene ...
  • bokprosateori

    substantiv teori (som særlig rådet blant islandske forskere i første halvdel av 1900-tallet) om at de norrøne sagaene hovedsakelig må forstås som litter&ael...
  • sagaspråk

    substantiv uttrykksmåte, fortellemåte som er særegen for sagaene, preget av fynd, knapphet og muntlighet, bevisst etterligning av enkelte stiltrekk i sagaene (i nyere norsk fo...
  • merkebærer

    substantiv fanebærer, jf. merkesmann, forgrunnsfigur ...
  • voldsutøvelse

    substantiv utøvelse av vold ...
  • bokprosasyn

    substantiv syn (som særlig rådet blant islandske forskere i første halvdel av 1900-tallet) på de norrøne sagaene som går ut på at de først og f...
  • friprosasyn

    substantiv syn (som særlig rådet blant 1800-tallets norske historikere) på de norrøne sagaene som går ut på at de skal ha vært overført muntlig ...
  • sagatid

    substantiv tiden da begivenhetene i de islandske sagaene utspiller seg (noen ganger medregnet tiden for tilblivelsen av sagalitteraturen, regnet fra ca. 800 til 1300), tiden da begivenhetene i ...
  • friprosaist

    substantiv tilhenger av en oppfatning om at de norrøne sagaene har levd som (mer eller mindre intakte) muntlige fortellinger før de ble skrevet (nærmest ordrett) ned, og med ...
  • norrønt

    substantiv språket i Norge og på Island i vikingtid (fra ca. år 800) og en stor del av middelalderen (til ca. 1350 for Norges del og til ca. 1550 for Islands del), gammelnorsk...
  • kongespeil

    substantiv litterært, didaktisk verk som inneholder samling av praktiske råd, regler for høvisk og mønstergyldig oppførsel for gode samfunnsborgere (utformet som...
  • bokprosaist

    substantiv tilhenger av en oppfatning (særlig utbredt blant islandske forskere i begynnelsen av 1900-tallet) om at de norrøne sagaene hovedsakelig må forstås som litter&...
  • bruderov

    substantiv det at en mann røver, bortfører en kvinne, iblant en annen manns brud, og deretter gifter seg med henne ...
  • friprosateori

    substantiv teori (som særlig rådet blant 1800-tallets norske historikere) om at de norrøne sagaene har vært overført muntlig i generasjoner og så nedskrevet...
  • hirdmann

    substantiv medlem av kongens hird, jf. gjest, mann som var medlem av Vidkun Quislings hird ...
  • hagiografi

    substantiv tekst som skildrer en helgens liv og er ment å tjene som eksempel for de troende, litterær sjanger (særlig utbredt og populær i middelalderen) som utgjø...
  • hans

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen ...
  • norrøn

    adjektiv som gjelder gammelnorsk og gammelislandsk språk, litteratur, kultur o.l., sett under ett, gammelnorsk ...
  • uekte

    adjektiv som er født utenfor ekteskap, som ikke har grunnlag i legitimt ekteskap mellom foreldrene jf. ekte, ikke ekte (av fødsel, avstamning e.l.), ikke ekte, uedel (av stoff, ...
  • to

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 2, gjøre nummer to ...
  • saga

    substantiv norrøn, især islandsk, prosafortelling om personers (særlig høvdingers, kongers eller ætters) liv, som man kan mene bygger på muntlig fortellertr...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt