sakkyndige

sakkyndig

adjektiv som sitter inne med sakkunnskap, oppnevnt til å uttale seg som fagekspert i en rettssak eller en annen sak til offentlig behandling som vitner om, er preget av eller bygget p&ar...

mentalobservere

verb mentalundersøke ...

rettsmedisinsk

adjektiv som gjelder rettsmedisin ...

farmakolog

substantiv person med farmakologi (læren om legemidlenes egenskaper og deres virkning på organismen) som fag ...

hovedflyplass

substantiv største og viktigste flyplass i et land, en landsdel e.l. ...

sivilperson

substantiv person i sivilt (ikke-militært) yrke ...

odontologisk

adjektiv som gjelder odontologi (tannlegevitenskap) og odontologer ...

trøstespiser

substantiv person som trøstespiser ...

usakkyndig

adjektiv ikke eller lite sakkyndig ...

hydrologi

substantiv læren, vitenskapen om vannet, dets dannelse, sirkulasjon og fordeling på landjorden, om dets fysiske og kjemiske egenskaper, og om hvordan det forandrer seg i forhold til ...

filmkontroll

substantiv offentlig kontroll av spillefilmer før de vises offentlig, offentlig instans som utøver filmkontroll ...

rettskjemiker

substantiv kjemiker som bistår politiet under etterforskning og fremskaffelse av bevis ved forbrytelser og som avgir sakkyndige uttalelser under rettsforhandlingene ...

legebok

substantiv bok som beskriver anatomi, legemidler og sykdommer, især beregnet på ikke-medisinsk sakkyndige ...

rettspsykiatrisk

adjektiv som gjelder psykiatriske spørsmål av rettslig betydning, f.eks. om en person er juridisk tilregnelig eller har handlet under påvirkning av psykisk sykdom ...

sakkunnskap

substantiv grundig kjennskap til et emne, forhold, spørsmål, sakkyndige personer ...

saksøke

verb anlegge rettssak mot (særlig når det gjelder tvist om eiendom, gjeld eller injurier) jf. anmelde, anklage, innstevne ...

dyssosial

adjektiv som er likegyldig for sosiale forpliktelser ...

soningsudyktig

adjektiv ikke i stand til å sone (i fengsel) ...

bue

verb si, rope bu (til, mot) for å uttrykke misnøye, irritasjon, protest e.l. ...

erakte

verb uttale (en mening, et skjønn, særlig som resultat av en overlegning), anse som ...

hensiktsløs

adjektiv formålsløs ...

psykotisk

adjektiv som hører til eller skyldes en psykose, som lider av psykose ...

supplerende

adjektiv utfyllende ...

beedige

verb bekrefte (en erklæring, et utsagn e.l.) med ed ...

høring

substantiv avhøring, utspørring av innkalte (impliserte, eksperter, sakkyndige) i offentlig komité for å kaste lys over en (politisk) sak, innhenting av uttalelser om...

habilitet

substantiv det å være habil, til forskjell fra inhabilitet, det å være dyktig jf. habil ...

dilettanteri

substantiv det å opptre som fagperson på et område (især i kunst, vitenskap) uten grundig kjennskap, fagkunnskap til det, dilettantisk frembringelse, ytring e.l. ...

overordnet

adjektiv som står (noen eller noe) over i rang, betydning, myndighet e.l., person av høy rang, myndighet (som står over andre), som er av største betydning, viktighet...

underordnet

adjektiv som har lavere rang (i forhold til en annen), person med lav rang (som står under andre), som er av (forholdsvis) liten betydning, underlegen til forskjell fra overordnet, avhen...

belaste

verb lesse på, tynge, utsette for en viss påkjenning, debitere ...

lærd

adjektiv som har inngående boklige, store kunnskaper, til forskjell fra ulærd; jf. prestelærd, rettslærd, som gjelder, er typisk for vitenskap, boklige studier, akadem...

regel

substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...

høre

verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...

skyte

verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...