Det Norske Akademis Ordbok

samarbeidende

18 treff

  • legeteam

    substantiv lag, team av samarbeidende leger ...
  • annonsesamkjøring

    substantiv det at samarbeidende aviser trykker samme annonse ...
  • gullsøker

    substantiv gullgraver ...
  • forbryterliga

    substantiv større, samarbeidende gruppe av forbrytere ...
  • industriklynge

    substantiv stort antall samarbeidende industribedrifter i mange bransjer samlet i et begrenset geografisk område ...
  • samarbeide

    verb arbeide sammen ...
  • rådsstruktur

    substantiv organisasjonsform som omfatter instanser av forskjellige samarbeidende råd ...
  • eurokrat

    substantiv tilhenger av, forkjemper for et forenet eller nært samarbeidende Europa, tjenestemann eller politiker innenfor EU’s hovedadministrasjon ...
  • team

    substantiv samarbeidende gruppe (især i yrkessammenheng), jf. arbeidslag, teamarbeid, lag ...
  • fredsarbeid

    substantiv arbeid, innsats for fred ...
  • egenmarkering

    substantiv (offensiv) tydeliggjøring av egen profil eller egen betydning (ofte i et fellesskap) ...
  • syndikat

    substantiv stilling og verdighet som syndikus, (styre for) fagforening, samarbeidende gruppe av større industri- eller finansforetak, ofte med eget salgs- og/eller innkjøpskontor...
  • kjede

    substantiv rekke av personer som holder hverandre i hånden eller som går eller står arm i arm, soldater som er stilt eller rykker frem i rekke ved siden av hverandre med et vis...
  • opposisjon

    substantiv det at to himmellegemer har en geosentrisk lengdeforskjell på 180°, til forskjell fra kvadratur, motsetning, det at to språklyder kan stå i samme fonologiske om...
  • aktiv

    adjektiv som handler, som deltar fullt ut i et arbeid eller en virksomhet, til forskjell fra passiv, som uttrykker en handling som (det grammatiske) subjektet utfører til forskjell fra...
  • ansvar

    substantiv (juridisk eller moralsk) forpliktelse til å stå til rette eller sørge for noe(n), forpliktelse til å innestå økonomisk for noe ...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt