Det Norske Akademis Ordbok

samvær

samvær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; samværet, samvær
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
samværet
ubestemt form flertall
samvær
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til være sammen; se være og sammen
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være sammen
; det å tilbringe en viss tid sammen
SITATER
  • jeg minded dig om vort fordums venskab under samværet i Grækenland
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 209 1873)
  • Ja godaften da, graver! Tak for samværet!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 294)
  • dit går hun og har mange små samvær med Kjell
     (Gisken Wildenvey Andrine 272 1929)
  • efter generalforsamlingen samledes man til selskapelig samvær
     (Stavanger Aftenblad 1930/20/6/4)
  • etter talene var det kameratslig samvær
     (Einar Gerhardsen Unge år 233 1974)
1.1 
samleie
SITAT
  • mitt første, vellykkede samvær med en mann
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 71 1966)
2 
administrasjon, jus
 tiden far eller mor har rett til å være sammen med sitt barn når barnet etter separasjon eller skilsmisse har fast bosted hos den andre parten
 | jf. samværsrett
SITATER
  • uenighet mellom foreldrene om omsorg og samvær etter samlivsbrudd
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • den ene … hadde hovedomsorgen, mens den andre skulle ha utvidet samvær med barnet
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • jeg kan nøye meg med begrenset samvær, hver fjortende dag for eksempel
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)