sarg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sargen, sarger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sargen
ubestemt form flertall
sarger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sarg]
ETYMOLOGI
fra tysk Zarge 'ramme, kant'
BETYDNING OG BRUK
1
ramme, karm (særlig i overgangen mellom bordben og plate
eller stolben og sete)
SITATER
-
de to svære bordene, med sargen slitt av mange slekters føtter
-
havvannet skummet faretruende forbi langs sargen i sittebrønnen [i kajakken](Jan Kjærstad Oppdageren 46 1999)
2
musikk
sidevegg i instrument, især strengeinstrument
EKSEMPEL
-
banjoens trommeskinn holdes stramt ved hjelp av skruer rundt sargen