horunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nedsettende
barn født utenfor ekteskap (i eldre tid særlig som følge
av ekteskapsbrudd)
| jf. hor
SITATER
-
elskovsbørn (eller horunger)
-
hun [bad] dem jage den horungen; han var ikke bedre værd
-
er konen min blit hore, saa orker jeg vel at ta horsungen hendes med paa kjøpet
-
han [var] merket for livet som horunge i lokalsamfunnet(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2
overført
2.1
typografi
linje som avslutter avsnitt, satt øverst på ny side
SITAT
-
en horunge [er ikke] noe særlig å skryte av