konke
verb
MODERAT BOKMÅLkonket, konket, konking 
preteritum
konket
perfektum partisipp
konket
verbalsubstantiv
konking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`ŋkə]
ETYMOLOGI
forkortet form av konkurrere
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
konke ut
slang
utkonkurrere
; danke ut
-
hvorfor kunne ikke terroristene ha begynt å sprenge PanAm-fly i lufta litt tidligere, slik at det kunne ha blitt satt punktum for flyidiotiet før det konka ut passasjerskipene?