Det Norske Akademis Ordbok

sauté

sauté 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sauteen, sauteer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sauteen
ubestemt form flertall
sauteer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[såte:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sauté, substantivert perfektum partisipp av sauter, se sautere
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 (rett av) oppskåret kjøtt brunet i smør og tilsatt sjy eller vin
 | jf. nyresauté
SITAT
  • jeg nød hvitløken i sautéen som på menykortet ble kalt «orientalsk»
     (Odd Eidem Zikzak 280 1967)