Det Norske Akademis Ordbok

scoring

scoring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; scoringen, scoringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scoringen
ubestemt form flertall
scoringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til score, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å score, særlig en enkelt gang
; mål
SITATER
  • første omgang forløp uten scoringer ved nogen av målene
     (Aftenposten 1931/448/6/6)
  • ut i annen omgang ble det mere fart i scoringen fra Hardys side
     (Bergens Aftenblad 02.08.1935/7)
  • scoringen blei annullert
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 67 1982)
  • menn som slår ut med hendene og jubler over scoring
     (Tove Nilsen Lystreise 9 1995)
  • dommeren blåser for scoring
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • etter kanskje tjue minutter begynte [fotball]kampen å kjede ham, ingen scoringer
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 146 2010)
  • lagene kan få ett, to eller tre poeng for hver skåring [i basketball]
     (Asbjørn Gjerset et al. Gym (2024) 141)