Det Norske Akademis Ordbok

seip

seip 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; seipen, seiper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seipen
ubestemt form flertall
seiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæip]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sipe, til sipe (verb); se seipe; betegnelsen skal vise til at dekket visker veibanen tørr
BETYDNING OG BRUK
smal stripe eller rifle i bildekk, som del av dekkmønster