Det Norske Akademis Ordbok

sensur

sensur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sensuren, sensurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sensuren
ubestemt form flertall
sensurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sensu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin censura, avledet av censere 'vurdere, bedømme, verdsette'; jf. sensor
BETYDNING OG BRUK
1 
gransking, gjennomgang av tekst, film e.l. og fjerning av (moralsk) støtende, krenkende avsnitt, scener før offentligheten får tilgang til åndsverket
 | jf. filmsensur
SITATER
  • er det riktig at pressefriheten bare består i opphevelsen av sensuren og av alle andre innskrenkninger av friheten?
     (Jens Bjørneboe Stillheten 179 1973)
  • den instans som hadde det direkte ansvaret for å utøve sensuren
     (Harald Berntsen I malstrømmen 656 1991)
  • hun [sendte] mange brev, noen av dem på engelsk – de gikk kanskje lettere gjennom sensuren, tenkte hun
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 322 1993)
  • sensuren i det fascistiske Italia i krig stengte det meste av journalistikken som levevei for Fellini
     (Finn Skårderud Federico Fellini 50 1999)
  • regimet benytter seg sjelden av direkte sensur
     (Inger Elisabeth Hansen Blindsoner 13 2003)
2 
bedømmelse av og eventuelt fastsettelse av karakter på en elevs, students prestasjoner ved eksamen, prøve
EKSEMPEL
  • sensuren faller i morgen
     | resultatet av eksamensbedømmelsen offentliggjøres i morgen
SITAT
  • sensuren var falt, og det viste seg at en fattiggutt fra Sandefjord hadde tatt den beste karakter av samtlige på historie hovedfag
     (Dag Solstad Roman 1987 195 1987)
3 
psykologi, i psykoanalytisk teori
 jegets og overjegets kontroll over bevissthetens innhold, som bl.a. holder tilbake fortrengte impulser og forestillinger