Det Norske Akademis Ordbok

"sette seg imot"

7 treff

  • motsette

    verb motstille, jf. motsatt, sette seg imotstille seg i veien ...
  • vanskelighet

    substantiv det å være vanskelig, jf. vanskelighetsgrad, forhold, omstendighet som gjør utførelsen (av noe) vanskelig, er til hinder (for noe)sinnstilstand, side, lynne...
  • tross

    substantiv fiendskap, ukuet, hardnakket holdning eller handlemåte, især overfor overmakt eller overmektig motstander ...
  • klo

    substantiv spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving), hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede e...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt