Det Norske Akademis Ordbok

"sette seg til"

19 treff

  • reiseskrin

    substantiv skrin brukt på reise jf. ferdaskrin ...
  • forhandlingsbord

    substantiv bord som deltagere i forhandling er plassert rundt ...
  • rettebunke

    substantiv bunke med (skriftlige) besvarelser som skal rettes, kommenteres ...
  • motverge

    substantiv forsvar ...
  • selvoppholdelsesdrift

    substantiv drift, trang til å leve og overleve, uansett ytre forhold ...
  • innved

    preposisjon, adverb bort til, inne ved bort til, inne ved ...
  • mak

    substantiv i mak, sette seg til maksmakelighet ...
  • benke

    verb få til å sette seg (til bords), sette seg sette (spiller) på innbytter- eller reservebenken ...
  • motstand

    substantiv det å sette seg til motverge (mot), søke å hindre, hemme, motkraft overfor annen kraft, jf. friksjon, luftmotstand, væskemotstand, resistor ...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • reagere

    verb handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjør...
  • dom

    substantiv (en dommers, en domstols) avsluttende avgjørelse i en rettssak, domstol, (ikke-rettslig) avgjørelse (av tvistepunkt e.l.), (ikke-rettslig) bestemmelse om straff (for en ...
  • bord

    substantiv langt trestykke (tynnere enn planke) saget av en tømmerstokk på langs, ifølge Norsk standard i dimensjoner fra 12 x 98 mm til 32 x 225 mm, skipsside, jf. babord,...
  • spiss

    substantiv skarp, kvass, stikkende ende (av nål, kniv eller annet redskap), punkt hvor to grener av en kurve støter sammen og har en felles tangent, (smal, avsmalnende) forreste, yt...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt