Det Norske Akademis Ordbok

"setter seg i"

15 treff

  • scenegulv

    substantiv gulv på teaterscene ...
  • tjukking

    substantiv tykk person ...
  • talatrost

    substantiv måltrost ...
  • hjørnevindu

    substantiv vindu på hjørne av et hus ...
  • raner

    substantiv person som raner jf. bankraner, kirkeraner, tronraner ...
  • hagehuske

    substantiv hammock ...
  • livsmål

    substantiv mål man setter seg i livet jf. livsoppgave ...
  • husinventar

    substantiv inventar, møbler i et hus, person som i lang tid har hørt til et hus som tjener ...
  • lettbevegelig

    adjektiv som lett settes i bevegelse, som lett setter seg i bevegelse, som lett lar seg bevege mentalt eller følelsesmessig ...
  • skredderstilling

    substantiv sittende stilling med rak rygg, knærne ut og bena i kors, tradisjonelt brukt som arbeidsstilling av skreddere ...
  • idet

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon i samme øyeblikk som, siden ...
  • skred

    substantiv større eller mindre masseforflytning av stein, jord, leire, snø, sørpe, jf. fjellskred, steinskred, løsmasseskred, snøskred, sørpeskred, skr...
  • skråle

    verb snakke, rope høyt og skingrende, jf. skravle, uttrykke seg på en høyrøstet, bråkete, voldsom måte (i tale eller skrift) ...
  • gynge

    verb bevege seg (frem og tilbake) i rytmiske svingninger (ofte om en akse), bevege (noe) frem og tilbake i rytmiske svingninger bevege seg opp og ned i rytmiske svingninger, bevege (noen) ...
  • respekt

    substantiv aktelse, engstelse, omtanke anseelse jf. autoritet ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt