sfære
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sfæren, sfærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sfæren
ubestemt form flertall
sfærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæ:`rə]
ETYMOLOGI
fra latin sphaera 'ball; kule; klode; sfære', fra gresk sphaira 'kule;
ball; klode; sfære'; jf. fransk sphère, tysk Sphäre
BETYDNING OG BRUK
1
ifølge antikk og middelalderlig verdensoppfatning
gjennomsiktig kule, konsentrisk lag som et himmellegeme er festet til under sin rotasjon om Jorden
EKSEMPEL
-
de syv himmelske sfærer
2
krets, region som et himmellegeme beveger seg i
| jf. himmel
UTTRYKK
sfærenes musikk/harmoni/sang
vakre toner som ifølge eldre forestillinger var frembrakt
av himmellegemenes bevegelser, men som ikke var hørbare for mennesker
-
ei sphærers sang vækker os
-
[astronomen] Camille Flammarion … lyttet med sitt fine øre til «sfærenes musikk»(A-magasinet 28.11.1931/13)
3
overført
(naturlig avgrenset) område
; lag, region i himmelrommet, verdensrommet
SITAT
-
det toner, svinger gjennem alle lysets sfærer
4
overført
område, nivå hvor noe(n) befinner seg, hører hjemme, har
betydning
| jf. region
SITATER
-
ting, som laa … over det materielle livs sædvanlige sfære
-
hans plads og sphære blir jo aldrig inden vor kreds
-
[en] aabenbaring fra en høiere sfære(Nationen 1933/68/4/1)
-
Moskva regnet land som Norge og Danmark til den britiske sfæren
-
inndelingen i en offentlig og en privat sfære fikk store konsekvenser for arbeidsdelingen mellom kjønnene
-
språket lever i sfærer av menneskelig interaksjon(Hallvard J. Fossheim Dialog 61 2022)
4.1
fagområde
; interesseområde
; kompetanseområde
EKSEMPEL
-
matematikk lå helt utenfor hans sfære