shopoholiker
substantiv
BØYNINGen; shopoholikeren, shopoholikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
shopoholikeren
ubestemt form flertall
shopoholikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåpoho´likər]
ETYMOLOGI
fra engelsk shopoholic, shopaholic, av shop (verb) 'kjøpe' eller shop (substantiv) 'butikk' og -oholic, etter mønster
av endelsen i alcoholic 'alkoholiker'; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
person som ikke kan styre sin kjøpelyst
SITATER
-
vi er ikke shopoholikere(VG 17.12.1996/12)
-
virkelige shopaholikere drar på spesialdesignede ferier med innlagt shoppingtid(Aftenposten 16.04.2005/22)