chenille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; chenillen, cheniller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chenillen
ubestemt form flertall
cheniller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃeni´ljə], [ʃeni`l:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk chenille 'sommerfugllarve'; i denne betydningen med henspilling på likheten
med en slik larve
BETYDNING OG BRUK
1
bløt, lodden snor (av silke, ull, bomull e.l.), særlig
brukt til frynser
2
SITAT
-
hun hadde på seg en fritidsdress i vinrød chenille(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
3
foreldet
sid kappe med skulderslag og stor oppslagskrage