Det Norske Akademis Ordbok

signet

signet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; signetet, signeter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signetet
ubestemt form flertall
signeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[signe:´t], [siŋne:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via fransk signet 'lite segl', av middelalderlatin signetum, diminutiv til latin signum 'tegn'; jf. signum
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 figur, tegn (ofte våpenmerke) eller initialer, navn som er (rettsgyldig) merke for en person eller institusjon, innstemplet i et bløtt materiale (bly, voks, lakk), anbrakt på et dokument for å tjene til stadfesting, bekreftelse (ofte istedenfor eller ved siden av underskrift)
; segl
SITATER
  • [hun] beseglede [brevet] med hans signet
     (1 Kong 21,8 eldre oversettelse; 1930: signetring; 2011: hun satte hans segl på)
  • en stygt sammenlagt lap simpelt papir med en kobberskilling som signet paa lakket
     (Jonas Lie Rutland 174 1880)
     | avtrykket av en kobberskilling som segl
  • [de] benyttet andre slekters signeter
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 149 1942)
2 
stempel (oftest på skaft eller på ring) med inngravert segl
; seglstempel
; segl
SITAT
  • viktige brev måtte forsegles, de ble påført smeltet lakk som deretter ble stemplet med signetet
     (Harald Kristian Jære og Tore Sneve Sjur Jamtseter 12 2016)