Det Norske Akademis Ordbok

sinfonia

sinfonia 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sinfoniaen, sinfoniaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sinfoniaen
ubestemt form flertall
sinfoniaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sinfoni:`a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk sinfonia; samme ord som symfoni
BETYDNING OG BRUK
musikk, i renessanse- og barokkverk
 instrumentalsats spilt mellom vokalsatser eller som innledning
SITATER
  • i enkelte sinfonie – forspill eller mellomspill – er det [partier med] trompeter eller horn
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 34 1999)
  • [kantaten] åpner med den vakre sinfoniaen der orkesterets strykere … og oboene … spiller i dialog
     (Østlands-Posten 09.12.2015/13)