sirene
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sirenen, sirener 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sirenen
ubestemt form flertall
sirener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sire:`nə]
ETYMOLOGI
fra senlatin sirena, til gresk seiren
BETYDNING OG BRUK
1
i gresk mytologi
kvinnelig vesen med fuglekropp og kvinnehode, som ifølge
sagnet søkte å lokke sjømenn i døden med sin forførende sang
SITAT
-
store vogner ble skjøvet inn [på scenen] med sirener og tritoner, nereider og najader
1.1
overført
vakker, forførende, men falsk og farlig kvinne
SITAT
-
du høje sirene i magtens stjernestrøede omgivelse!| om Maria Stuart
2
(lyd fra) kraftig lydsignalapparat, særlig på kjøretøy
i utrykning
EKSEMPLER
-
blålys og sirene
-
ulende sirener
-
en brannbil med sirenene på
SITATER
-
sirener som varslet luftangrep(Aftenposten 1939/441/6/1)
-
ikke før har hun fått igjen pusten, så feier sjukebilen opp foran inngangen, med blålys og fulle sirener
-
en tidlig mårra hørte vi alarmen. Sirena skar igjennom marg og bein(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 41 Ole H. Bremnes 2008)| fra sangen «Blå fuggel»
-
han hørte sirenen fra sykebilen
-
sykebil ankommer for fulle sirener og vekker oppsikt i nabolaget(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 36 2022)