sisu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sisuen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sisuen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:´su]
ETYMOLOGI
fra finsk, grunnbetydning 'det indre'
BETYDNING OG BRUK
seig innsatsvilje, iherdighet, utholdenhet (ansett som
et typisk finsk trekk)
EKSEMPEL
-
ekte finsk sisu
SITATER
-
[drikke] te med masse sukker i, for å holde sisuen på plass(Aftenposten 1965/121/31/6)
-
sisu og tæl(Glåmdalen 1969/63/6/3)
-
kom deg bare ut på veien og vis litt av sisuen