sjøføyke substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd føyke BETYDNING OG BRUK sjødrev ; sjørokk SITATER [ropene] skar gjennom sjøføyke og vind (Herbjørg Wassmo Dinas bok 413 1989) bombene faller og sjøføyka står (Ivar Enoksen Tusen glemte menn 94 2005)
