sjøgangen

sjøgang

substantiv (sterk) bølgebevegelse i sjø, sterk uro, bevegelse jf. gang, gang som et kronometer har etter at det er brakt om bord til forskjell fra landgang ...

keip

substantiv tollegang på robåt, bøyd trestykke til feste for dragstokk eller tverrtre på slede ...

herjing

substantiv det å fare ødeleggende, raserende frem, voldsom oppførsel ...

esing

substantiv tykk list på indre side av øverste bordgang i båt (som tjener til å styrke båten og til feste for tolleklamper og keiper) ...

dønning

substantiv bevegelse i havet av lange, rolige bølger (f.eks. etter at en storm som har forårsaket sjøgangen, er stilnet), (en enkelt) lang, rolig bølgesvak, mild virk...

forbi

preposisjon, adverb hen imot og videre bort, jf. fremom, utenom, i retning mot (noen eller noe) og videre bort, til ende slutthelt utkjørt, gåen jf. omme ...

ri

verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...

råde

verb bestemme, bestemme (over), ha herredømme, herske, regjere (over), være toneangivende skaffe til veie, gi råd, rådslå, lese (runer), varsle, kj&osla...

ligge

verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

sette

verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...