sjage
verb
BØYNINGsjaget, sjaget, sjaging 
preteritum
sjaget
perfektum partisipp
sjaget
verbalsubstantiv
sjaging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa:`gə]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig stjage, av stage
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
rave
; sjangle
; sjake
SITATER
-
bøndene hadde en rus og kom sjagende opefter gatene
-
det er noe sjagende ved henne … Det er som hun alltid går i motvind
-
han sjager gjennom en butikkdør