Det Norske Akademis Ordbok

skarn

skarn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skarnet, skarn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skarnet
ubestemt form flertall
skarn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:rn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skarn, i denne betydningen trolig fra svensk skarn
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 møkk
; gjødsel
1.1 
søppel
; støv og smuss
2 
overført
 usseldom
; elendighet
3 
nedsettende
 sjofel, dårlig person
4 
bergverk, mineralogi
4.1 
bergverk, om eldre forhold
 verdiløst brutt materiale utenom malmen
4.2 
mineralogi
 gruppe av bergarter dannet ved reaksjon mellom karbonatbergarter og silikatsmelter eller gasser
1 
foreldet
 møkk
; gjødsel
 | jf. skarnbasse
SITAT
  • jeg la dig [trømmerstokken som skadet Ulvhild] her for at skarnet kunde æte dig op
     (Sigrid Undset Kransen 357 1920)
1.1 
søppel
; støv og smuss
SITATER
2 
overført
 usseldom
; elendighet
 | jf. pøl
SITATER
3 
nedsettende
 sjofel, dårlig person
SITATER
  • overført
     
    brændevin er tidt et fuult og listigt skarn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 16)
  • tvi, dit skarn, der du ligger og jeiper
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 100)
  • tok Barbro sig nær av det, skarnet?
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 152 1917)
  • min mor, det skarnet, hevdet at hun var maktesløs
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 190 1991)
  • hun var et skarn mot Henry
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • hvor er barnefar’n? Hvilket Satans skarn!
     (Ole Paus Pauspoeten 65 2020)
     | i visen «Lise Madsen»
4 
bergverk, mineralogi
4.1 
bergverk, om eldre forhold
 verdiløst brutt materiale utenom malmen
4.2 
mineralogi
 gruppe av bergarter dannet ved reaksjon mellom karbonatbergarter og silikatsmelter eller gasser