Det Norske Akademis Ordbok

skie

skie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skien / skia, skier
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skien / skia
ubestemt form flertall
skier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi:`ə]Uttale-veiledning
VARIANTski
ETYMOLOGI
av norrønt skíða; beslektet med ski
BETYDNING OG BRUK
kløvet trestykke (brukt som ved)
; planke
; bord
 | jf. skigard, vedskie, vindskie
SITATER
  • lægge en ny skie paa [ovnen]
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 63 1901)
  • en og anden udbrændt skie seg ihop fremme i ilden
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 33 1904)
  • [hun] brød et par skier af den nedfaldne skigard
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 189 1904)
  • vedlumper pappa har tatt i, først da han felte treet, så da han kappa og kløyvde stokkene, etterpå da han bar skiene inn i vedskjulet, og to vintere seinere inn i huset
     (Ingrid Storholmen Bloddråpetall 55–56 2024)
     | jf. vedlump