Det Norske Akademis Ordbok

skiene

100 treff

  • iseføre

    substantiv skiføre som fører til at det iser under skiene ...
  • smøreføre

    substantiv føre som gjør det nødvendig å smøre skiene ...
  • skiskrape

    substantiv liten skrape til å fjerne is, kladder og gammel smøring fra skiene med ...
  • skiglipp

    substantiv det at skiene glipper ...
  • skinski

    substantiv ski utstyrt med (kunstig) fell under sålen (til feste i motbakker) ...
  • skiføring

    substantiv måte å føre skiene på når man står på ski ...
  • flatfjell

    substantiv flatt fjellparti ...
  • skur

    substantiv skurende, skrapende lyd ...
  • blåføre

    substantiv blått føre ...
  • unnarenn

    substantiv nedre del av hoppbakke, hvor hopperne lander, især partiet mellom kul og overgang til forskjell fra ovarenn ...
  • skibrenner

    substantiv blåselampe, gassbrenner brukt sammen med smørejern for å preparere ski ...
  • vasstrå

    adjektiv som ikke glir fordi den er blitt våt ...
  • vissel

    substantiv vislende lyd ...
  • tåbinding

    substantiv skibinding uten hælstropp ...
  • snøsørpe

    substantiv sørpe av snø ...
  • festesmøring

    substantiv skismøring som fester slik at skiene ikke glipper (når det sparkes fra) til forskjell fra glidsmøring (glider) ...
  • festesone

    substantiv del av skisåle hvor det legges festesmøring ...
  • tungsnø

    substantiv tung, våt snø ...
  • smørelse

    substantiv smøring, smøring ...
  • grunnsmøring

    substantiv det å smøre ski med noe som skal danne underlag for festesmøring, smøring brukt som underlag for festesmøring ...
  • påbinding

    substantiv det å binde(s) på, binding ...
  • bakglatt

    adjektiv som er glatt og glipper, tung, svak, nedadgående ...
  • telemarksstil

    substantiv stil i skihopping, med strak kropp og skiene parallelle med unnarennet, jf. telemark, stil brukt ved telemarkskjøring, mønster i rosemaling karakteristisk for Telemark...
  • hork

    substantiv vidjebånd, vidjering på gjerde eller grind eller til bremse på sledemei jf. vidjehork ...
  • metikuløs

    adjektiv svært nøyaktig (og detaljorientert) ...
  • fjellski

    substantiv forholdsvis bred ski med (stål)kanter til bruk på fjellet (utenom spor) til forskjell fra bl.a. turski ...
  • folkemuseum

    substantiv museum (med bygninger og gjenstander) som viser folkets daglige liv i eldre tid ...
  • skirenner

    substantiv skiløper ...
  • glidsone

    substantiv del av skisåle (foran og bak festesonen) hvor det legges glidsmøring ...
  • skruis

    substantiv sjøis, drivis som ved skruing er brukket i stykker og stuvet sammen og så frosset til ...
  • fellski

    substantiv ski utstyrt med fell (eller etterligning) under sålen (til feste) ...
  • glipptak

    substantiv stavtak hvor ski glipper, mister festet, jf. bakglatt, tabbe ...
  • puddersnø

    substantiv løs, tørr og finkornet snø (som minner om pudder) jf. sukkersnø ...
  • gallium

    substantiv sølvhvitt og sprøtt, metallisk grunnstoff, som forekommer sammen med de kjemisk beslektede metallene aluminium og sink, og blir mye brukt i halvleder- og elektronikkindu...
  • gjøglespill

    substantiv gjøglerkunster, blendverk ...
  • bevegelsesretning

    substantiv retning som noe beveger seg i jf. kjøreretning ...
  • steingjerde

    substantiv gjerde av stein ...
  • kamo

    substantiv kamuflasje ...
  • vedskåle

    substantiv vedskjul ...
  • bøy

    substantiv det å bøye(s), krumme(s), evne til å bøyes, til å fjære bøyd del, buet rørstykke ...
  • adhesjon

    substantiv kraftvirkning mellom atomer av ulikt slag, f.eks. mellom atomer i grafitt (i blyant) og atomer i papir når man skriver med blyant på papir ...
  • rubbe

    verb gjøre (skisåle) ru ...
  • stavskrift

    substantiv type håndskrift med stående, runde bokstaver uten løkker til forskjell fra løkkeskrift ...
  • ål

    substantiv smal, mørk stripe, renne (på bunnen av vann), styrerand (under ski) jf. djupål, grønnål, smal (mørk) stripe langs ryggen på dyr, isæ...
  • jordmorskyss

    substantiv skyss etter jordmor eller med jordmor til barselkvinne, skyss i vill fart ...
  • kladding

    substantiv det at snøen kladder, det å kladde, lage utkast til noe, det å være tett på noen andre, kladde ...
  • rugle

    verb ligge, stå eller bevege seg vaklende og ustøtt, bevege seg i ruglete, ujevne formasjoner, bevege (smått) fra side til side ...
  • skismøring

    substantiv det å smøre ski, stoff, smøring som legges under skiene for å skape glid eller gi feste for fraspark jf. glidsmøring, festesmøring ...
  • silkeføre

    substantiv skiføre med lett, tørr og myk (ny)snø ...
  • trappesteg

    substantiv trappetrinn, steg, trinn (på ski) sidelengs opp helling (slik at det dannes tette, parallelle spor) ...
  • idrettslig

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med, hører til idrett(en), jf. sportslig, som har talent for, er dyktig i idrett ...
  • undenfra

    adverb fra undersiden ...
  • førefall

    substantiv (periode med) oppløsning, smelting av (ski- eller slede)føre ...
  • slaps

    substantiv (føre av) våt, sørpete snø ...
  • sveig

    substantiv tynn, bøyelig kvist (eller kjepp), tynn (gran)kvist vridd om to sammenstilte staurer til støtte for skiene ...
  • øredøvende

    adjektiv som utføres med eller ledsages av så mye støy at man ikke kan høre noe annet ...
  • kram

    adjektiv som inneholder så mye vann i væskeform at den baller seg sammen ved trykk, og henger fast under skiene o.l., ...
  • kladde

    verb danne (seg) kladder (især av (kram) snø), gå tregt, dårlig, holde på, drive (med noe manuelt) på en tungvint, klønete måte kjæl...
  • tøvle

    verb fikle, somle, holde tafatt på (med noe), floke seg ...
  • porno

    adjektiv vulgær, drøy, smakløs (på en måte som assosieres med pornografi), svært bra, fin, stilig ...
  • uhåndterlig

    adjektiv vanskelig, tungvint å håndtere, rå med, ha kontroll på ...
  • ryr

    adjektiv som ikke varer lenge, som ikke lever lenge (i sin alminnelighet eller på et bestemt tidspunkt) morkentørr og løs ...
  • avblåse

    verb blåse (noe) av, vekk, blåst naken, bar (for snø e.l.) gi ordre til avslutning av noe varslet eller påbegynt (opprinnelig ved signal med blåseinstrument)...
  • korslegge

    verb legge(s) i kors ...
  • feste

    substantiv det å (kunne) være festet eller stå trygt, jf. fotfeste, håndgrep, håndtak på sverd, dolk e.l., jf. sverdfeste, landtau (for båt), festnin...
  • aksel

    substantiv skulder ...
  • binding

    substantiv det å binde(s), det å være bundet jf. bokbinding, blomsterbinding, innretning til å binde, holde noe fast, især skibinding, system som varp og veft krys...
  • preppe

    verb preparere, forberede (seg)forberede seg på å klare seg selv hvis infrastruktur som matforsyning, strømforsyning o.l. skulle stoppe opp ...
  • utørst

    adjektiv som ikke (lenger) er tørst ...
  • avsmelte

    verb bli mindre (nedjevnet, utjevnet) ved smelting, smelte fullstendig jf. isavsmeltning, smelte (og renne bort eller tappes til et visst formål), legge bar ved at snø- eller...
  • vokse

    verb innsette, overstryke med voks, fjerne (uønsket) hårvekst med voks ...
  • klake

    substantiv tynn, frossen skorpe på jorden (som begynnelse til tele), eller noe dypere frostlag (tele), lag, flak eller klump av is, jf. isklake, noe som har klumpet, klistret eller filtr...
  • spraye

    verb sprute, sprøyte spray på, over, sprute, sprøyte et dekkende lag spray (på, over noe) ...
  • sprett

    substantiv fjæring, skvett, liten sprengladning satt inn under minering for å fjerne mindre gjenstående steinstykker det å sprette, jf. solsprett, plekter (av horn elle...
  • snøplog

    substantiv plog trukket av hest(er), til å brøyte snø med, større plog satt på bil, lokomotiv e.l. til å fjerne snø fra et område eller fra j...
  • buksere

    verb flytte, slepe (skip, lekter, flåte e.l.) frem ved hjelp av et annet fartøy, jf. taue, (med vanskelighet, besvær) hale, trekke, transportere (seg, noen) (til et bes...
  • jordbunden

    adjektiv som ikke kan heve seg over jordoverflaten, bundet til (arbeid i) jordbruket, som gjelder eller er knyttet til det materielle og praktiske jordisk ...
  • skraphaug

    substantiv haug, dynge av bortslengt skrap og skrammel, gammelt, skrøpelig fremkomstmiddel ...
  • tverke

    substantiv på tverke ...
  • ise

    verb danne seg is(lag), bli dekket av (et lag med) is, komme kalde ilinger, bli, være fylt av en iskald følelse, fremkalle en iskald følelse, kjøle eller fr...
  • stake

    verb drive, stikke ned (i jorden), som en stake, stikke ut, merke opp (vei, rute, linje) med staker, kvister e.l., jf. kviste, åpne (trang passasje) ved hjelp av stake, drive (b&a...
  • kladd

    substantiv klatt, klump (som er festet til noe annet), absorberende engangsduk, sammenfiltret dott av hår eller ull første, foreløpige versjon, mann eller gutt ...
  • preparere

    verb behandle med maskin, kjemisk middel eller for hånd (med verktøy), fremstille kjemiske grunnstoffer og forbindelser ved hjelp av forskjellige metoder jf. impregnere, p&ari...
  • sakse

    verb hakke med øks eller kniv, klippe ut av en (annen) avis ikke holde skiene i samme vannrette plan i svevet, sette ben i kryss (under løping), havne på tvers (i vei) ...
  • stæsje

    verb stue bort, gjemme unna utstyre ...
  • tek

    substantiv teknikk ...
  • derre

    adverb ...
  • glipp

    substantiv skiglipp, feil, tabbe (av mindre betydning) som skyldes uaktsomhet e.l., gå glipp, gå glipp av ...
  • lange

    verb strekke ut hånden (for å nå eller ramme noe), rekke, gi (ved å strekke ut hånden), slynge omsette alkohol eller narkotika ulovlig jf. langer ...
  • klabbe

    verb klappe, trykke (noe vått eller klisset) (fast til noe, inn eller ned mot noe), trykke seg, presse seg, klamre seg (fast til noe), kline seg, legge seg, henge seg fast (til noe)...
  • sleive

    verb bevege seg klossete og slengende, gli, skjene til siden, utføre en bevegelse slengete, usikkert eller likegyldig, arbeide eller tale, skrive slurvete, uvørent (og ans...
  • ploge

    verb bearbeide (jord) med plog, bevege seg som (med) en plog, brøyte (vei) med snøplog, sette skiene i plogform (for å bremse eller holde lav fart), jf. plog, fly i...
  • styring

    substantiv det å styre(s), styreredskap, styringsmekanisme (på bil, fly e.l.), bevegelse av maskindel, ventil e.l. i bestemt spor eller retning reguleringsanordning for arbeidsprose...
  • lugge

    verb rykke i (hode)hår, slåss rykke (ugress) opp av jorden, butte imotgå, forløpe tungt, med vanskeligheter, (plutselig) butte imot, henge igjen på grunn av...
  • glid

    substantiv det å kunne gli ...
  • ful

    adjektiv stinkende, avskyelig, vanskelig, listig, brunstig ikke klar ...
  • klister

    substantiv bindemiddel av stivelse (utrørt i vann), jf. lim, limaktig skismøring basert på harpiks, limaktig middel (basert på harpiks) til bruk på hendene for ...
  • trim

    substantiv fartøys, flys balanse, jf. styrlastighet, det å trimme ...
  • ski

    substantiv hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber e.l. (med oppbøyd tupp, godt spenn og glatt såle) til å feste under føttene og gå, gli på sn&o...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...

Viser treff 1 til 121 av 121 totalt