Det Norske Akademis Ordbok

skoggrense

skoggrense 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
grense (betinget især av høyde eller breddegrad) hvor skogveksten stanser
 | jf. tregrense
SITATER
  • [en periode av høyere varme] har hevet skoggrensen
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 26 1925)
  • skogarealet [i Norge] øker som følge av gjengroing og stigende skoggrense
     (Kjentmannsmerket 2024–26/46)
  • de naturlig åpne områdene under skoggrensa karakteriseres av ulike abiotiske, naturlige forstyrrelser som begrenser vekst av trær og overgang til skog. Videre skilles de fra våtmark ved at de er på fastmark
     | jf. abiotisk