Det Norske Akademis Ordbok

skrent

skrent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrenten, skrenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrenten
ubestemt form flertall
skrenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrent]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med skred
BETYDNING OG BRUK
bratt helling
; kant mellom en flate (i terrenget) og en nedgående skråning
EKSEMPEL
  • falle utfor en skrent
SITATER
  • vætten venter paa [fjellets] skrænter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • op over skrænten … kommer godsejer Ulfheim og fru Maja
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 156 1899)
  • [en stor flokk polarokser] laa oppe paa en skrent
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 137 1903)
  • villbringebæra som vokste i skrenten over T-banen
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 19 1978)
  • han gikk langs den høye skrenten innover mot Bestumkilen
     (Ola Bauer Forløperen 61 1999)
  • vi når den lille skrenten der vi må klatre litt for å komme over
     (Inghill Johansen Dette er G 141 2021)