skrikle
verb
BØYNINGskriklet, skriklet, skrikling 
preteritum
skriklet
perfektum partisipp
skriklet
verbalsubstantiv
skrikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`klə]
ETYMOLOGI
avledet av skrike
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
huie
; juble
SITAT
-
hun tullet Tone inn og la henne i skotten. Der lå hun og skriklet og låt om sig og gløste op i himmelen til hun sovnet
2
dialektalt, om fugl, især skjære
skratte
3
dialektalt
knirke
; klapre
; skrangle