skruv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skruven, skruver eller skruv 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skruven
ubestemt form flertall
skruver eller skruv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru:v]
ETYMOLOGI
av norrønt skrúfr '(hår)topp' og skrúf 'liten kornstakk'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, om eldre forhold
hodepynt på kvinnelue i form av en hvit brem med brede
blonder (brukt i visse strøk på Østlandet)
SITATER
-
hue med skruv og nakketufse
-
konernes sorte silkehuer med den snehvite skruv av pipet knipling
3
dialektalt
liten kornstakk
SITAT
-
skrud
3.1
dialektalt
samling av tolv kornnek