Det Norske Akademis Ordbok

skryte

skryte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrøt, skrytt, skryting
preteritum
skrøt
perfektum partisipp
skrytt
verbalsubstantiv
skryting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skry:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schruten 'snorke, puste'
BETYDNING OG BRUK
1 
om esel
 frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd
SITATER
  • mennesker roper, barn gråter, esler skryter
     (Olav Angell Snapshots 108 1994)
  • [eselet] som i Æsops fabler tjuvlånte et løveskinn og lurte både dyr og mennesker, inntil det i overmot ga seg til å skryte og dermed røpet seg
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 211 2003)
  • skrytingen fra Charlottes esel
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 86 2019)
2 
fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måte
; prale
; braute
EKSEMPLER
  • ikke for å skryte, men …
  • han er svær, fæl til å skryte
  • skryte av egne prestasjoner
SITATER
  • jeg frygter, at du skryder, naar om magt din tale lyder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 16)
  • lad os ikke skryde. Vi er gået tilagters i de senere år
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 71)
  • jeg skal uden at skryde sige dig, at jeg er saa stærk, at ingen tør byde sig
     (Jonas Lie Rutland 245 1880)
  • skryde af sine venner og forbindelser
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 22 1887)
  • naturligvis skrytte han med brevet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 213 1915)
  • [Finn] skrøt og skrek og var slik kar, snakket om hvor kjekk han var
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 85)
     | i «Reddharen»
  • hun skrøt aldri av at hun gjorde det godt på prøver
     (Tormod Haugen Luftvandreren 70 1999)
  • en skal ikke skryte av egne arbeider, det bør overlates til andre
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
UTTRYKK
skryte på seg
gjennom eget skryt la andre få vite (noe som ofte ikke er i overensstemmelse med sannheten)
  • Dagens Næringsliv har en [spalte] som heter «på nattbordet», der kjentfolk skryter på seg lesestoff de visstnok fordøyer på sengekanten
     (VG 05.11.1996/38)
  • sjelden, om andre
     
    det er ikke jeg som går rundt og skryter på kjærestene mine magiske cowboystøvler
     (Linn Ullmann Før du sovner 140 1998)
  • jeg vil helst ikke tro det om ham, at han skryter på seg turer han aldri har vært på
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst 257 2008)
  • da Vallen skrøt på seg erfaring til sjøs, lo man i familien
     (Tore Rem Sin egen herre 49 2009)
2.1 
omtale (noe(n)) svært rosende
EKSEMPLER
  • dette var ikke mye å skryte av
  • hun skryter uhemmet av barna sine
  • jeg må nesten få skryte litt av ribben, for den ble ganske god
SITATER
  • [han] skrøt av sin punsch
     (Bernt Lie Mot Overmagt 16 1907)
  • Groruddalen har … aldri hatt det viktigste; et fotballag å skryte av og heie på
     (Øyvind Holen Groruddalen 228 2005)
UTTRYKK
skryte opp
søke å gjøre (noe) flottere enn det er ved skryt
 | jf. oppskrytt
  • [middelmådigheter] blir skrytt op til det utrolige
     (Dagbladet 1938/235/4/3)