Det Norske Akademis Ordbok

skrytende

25 treff

  • kytord

    substantiv skrytende, sterkt rosende ord, omtale ...
  • bjerkebekk

    substantiv skrytende, norsk (norsknorsk) kraftpatriot ...
  • renommisteri

    substantiv overmodig, skrytende oppførsel ...
  • bramfull

    adjektiv stortalende jf. bramfri ...
  • rodomontade

    substantiv brautende uttalelse ...
  • skryteri

    substantiv skrytende uttalelse ...
  • stortalende

    adjektiv brautende jf. stor ...
  • skryter

    substantiv skrytende person jf. storskryter og skrytepave ...
  • bolt

    substantiv skryt, historie, skrytende person, person som ståker og bråker jf. bult ...
  • garp

    substantiv hanseatisk kjøpmann i Bergen ...
  • braske

    verb larme, sprake, tale støyende og brautende ...
  • showoff

    substantiv overflødig og skrytende bruk av virkemidler i måten man opptrer eller presenterer noe på ...
  • braute

    verb skryte, si eller uttale (noe) på en frimodig måte ...
  • breial

    adjektiv som breier seg, skrytende jf. bred ...
  • røslig

    adjektiv stor ...
  • arroganse

    substantiv det å gjøre seg viktig ...
  • gest

    substantiv hånd- eller armbevegelse (som tjener til å understreke et budskap), opptreden, handling som uttrykk for velvilje ...
  • prunke

    verb vise seg i sin glans og prakt ...
  • fiktiv

    adjektiv som gir inntrykk av å være virkelig, men ikke er det, fingert til forskjell fra faktisk, som gjelder, utgjør eller forekommer i fiksjon ...
  • øl

    substantiv gjæret alkoholisk drikk fremstilt hovedsakelig av vann, malt og humle (eventuelt tilsatt råfrukt), jf. sammensetninger som bayerøl, bokkøl, eksportøl...
  • kjeft

    substantiv munnens ytre deler (kjever og lepper), munn som taleorgan munnhule, så mye som munnen rommer grov tiltale, person, egg på øks eller kile, flatt stykke på r...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt